My Story | Destiny Of Eternal L

My Story – How My Life Led Me Here

I did not choose my past, but I chose to rise from it.
Every wound, every loss, every breakthrough has guided me toward the life I am meant to live.
Here is my journey — the one that carried me from survival to Destiny.

My story is not what broke me — it is what shaped me.

My name is Hilde Iren, and Destiny is not a word I chose at random.
It’s something that has been a part of me since childhood – long before I understood how life was shaping me through everything I went through.

I grew up carrying more than a child ever should.
Early trauma and sexual abuse shaped the first part of my life.
At school I functioned, I smiled, I did what was expected of me — but inside,

something was already broken.

I forgot things, I drifted, I lost focus… and I often had headaches and stomach pain —
signs nobody understood at the time.

As I moved into my teenage years, the traumas continued in new ways.

I was abused, and I tried to handle it on my own — often through alcohol.
When I was drunk, I would break down, and the truth came out in tears no one understood.
The people around me were also intoxicated, and what was really a cry for help was seen as just a teenager who had had too much to drink.

I lost pieces of myself that would take decades to heal.

But even then — I kept going.

I stepped into the world of childcare and education, working with children, families,

and people in vulnerable situations.

I didn’t realize it then, but I was trying to give others what I never felt I received:
care, understanding, and the safety I needed.
I had people around me who loved me, but inside, I felt unseen and alone — as if no one noticed what was really happening to me.

My twenties and thirties were shaped by motherhood, marriage, work, exhaustion, grief, two very different pregnancy losses, physical illness, and a body that kept collapsing under the weight of everything I carried alone.

I survived the losses and grief of cancer in my family, old trauma resurfacing, burnout, severe pain, fibromyalgia, PTSD, surgeries, fatigue, repeated kidney stone attacks, and years of fighting to hold on to a life that felt like it was slipping away.

In 2016, everything stopped.
I hit the wall — hard.
I couldn’t function anymore. My body shut down. My system had had enough.

And yet… this breakdown became the turning point.

In the autumn of 2017, I was fortunate to get a place at Friskstiftelsen in Elverum — a place where I could finally begin working with my traumas.
It was my first real encounter with people who truly understood me — not just the symptoms,

but the story behind them.

During that stay, I realized something I had been avoiding for a long time:
my marriage was over.

I could no longer live with a man who didn’t have the capacity to understand me

or give me what I needed.
My feelings for him had changed — I no longer felt the kind of love you feel for someone you want to share your life with.
We had become partners who cooperated as parents — and nothing more.

I moved out for a few months, and we decided to try again, so I moved back home.
We lived together from July until March — but it still didn’t work.
At the end of March 2019, I moved out for good.

In the autumn of 2018 at Hernes Institute, during work rehabilitation, I was introduced to yoga — truly introduced.
Not as exercise, but as a doorway into my body, my breath, my nervous system, and a soft truth I had been running from my whole life.
Yoga touched something deep in me, but it wasn’t yet the moment I understood my path.
That realization would come years later.

In 2020, I bought a house — MY house.
I had moved out at 17 and gone straight into a relationship, then lived with my parents for half a year, then spent two years in Oslo, and then moved directly into a new partnership

with my ex-husband.
I had never lived alone as an adult — not until now.

For about six months, I spent every spare moment renovating the house and making it my own.
And one evening in September 2020, sitting in my armchair with a freshly cleaned home and warm autumn colors around me, I felt a peace I had never known before.
A moment I will never forget.

In the summer of 2024, I discovered Krystallengelen in Hamar and bought my first crystals.
And on September 2nd, 2024, when I enrolled in the YTT200 Hatha & Yin program,

something shifted.

For the first time, the whisper became clear:

“You are meant for something else.”

From there, the true healing began —
slow, painful, honest, and deeply transformative.

I found meditation, spirituality, crystals, energy work, astrology, and my deep intuitive nature.
I found the courage to speak the truth about what happened to me.
I found my voice again.
I found strength I didn’t know I had.

In 2024 and 2025, more layers were stripped away — losing my home to Statens Vegvesen, saying goodbye to my beloved dog Theo, facing new diagnoses, and finally leaving my job behind for good.

But this time, I didn’t fall.
This time, I rose.

I began building something new — something that belongs to me:

✨ Destiny of Eternal Love
✨ My spiritual path
✨ My website
✨ My creative work
✨ My voice
✨ My purpose

Astrologer Nina Skjemstad told me in 2025 that I am creative — deeply, naturally, spiritually creative — and that I must use my gifts.
That message lit a fire in me.

I started collecting crystals.
I felt called toward healing.
I saw the possibility of sharing my story, my wisdom, my intuition, and my journey with others.
I started building my website.
I started dreaming again.

Today, I stand here — not as the girl who didn’t know her own worth, but as the woman who chose herself.

I am Destiny not because life was easy, but because I refused to break.

My mission is simple:

To turn everything I have carried into healing, clarity, guidance, and love —
for myself, my children,
and everyone who feels drawn to my energy.

This is my journey.
This is my truth.
This is my Destiny.

Min historie –
Hvordan livet mitt ledet meg hit

Jeg valgte ikke fortiden min, men jeg valgte å reise meg fra den.
Hvert arr, hvert tap og hvert gjennombrudd har ført meg nærmere min egen sannhet.
Her er min historie — reisen som bar meg fra fortidens sår til Destiny.

Historien min er ikke det som ødela meg, det er det som formet meg.

Jeg heter Hilde Iren, og Destiny er ikke et ord jeg valgte tilfeldig.
Det har vært en del av meg siden jeg var barn — lenge før jeg forsto hvordan livet formet meg

gjennom alt jeg opplevde.

Jeg bar mer enn et barn noen gang burde bære.
Tidlige traumer og seksuelle overgrep preget den første delen av livet mitt.

På skolen fungerte jeg, smilte, gjorde det som ble forventet — men på innsiden var noe allerede ødelagt.

Jeg glemte ting, jeg forsvant i tankene, jeg mistet fokus… og jeg hadde ofte vondt i hodet og magen —
tegn ingen forsto den gangen.

Da jeg kom inn i ungdomsårene, fortsatte traumene på nye måter.
Jeg ble misbrukt, og jeg forsøkte å håndtere det alene — ofte gjennom alkohol. I beruset tilstand brøt jeg ofte sammen, og sannheten kom ut i tårer som ingen forsto. De rundt meg var også beruset, og det som egentlig var et rop om hjelp ble tolket som en ungdom som hadde drukket for mye.

Jeg mistet deler av meg selv som skulle ta flere tiår å hele.

Men selv da — fortsatte jeg.

Jeg gikk inn i barnehage- og omsorgsarbeid, og jobbet med barn, familier og mennesker

i sårbare situasjoner.

Jeg forsto det ikke da, men jeg prøvde å gi andre det jeg aldri følte at jeg fikk:
omsorg, forståelse og trygghet.
Jeg hadde mennesker rundt meg som var glad i meg, men på innsiden følte jeg meg usett og alene —

som om ingen la merke til hva som egentlig foregikk.

20- og 30-årene mine ble formet av morsrollen, ekteskap, jobb, utmattelse, sorg, to helt ulike graviditetstap, fysisk sykdom og en kropp som kollapset under vekten av alt jeg bar alene.

Jeg overlevde sorgen over å miste flere av mine kjære i kreft, gamle traumer som kom tilbake, utbrenthet, sterke smerter, fibromyalgi, PTSD, operasjoner, fatigue, RLS, gjentatte nyresteinsanfall og år med å kjempe for å holde fast på et liv som var i ferd med å glippe.

I 2016 stoppet alt.
Jeg møtte veggen — hardt.
Jeg klarte ikke mer. Kroppen stengte ned. Systemet mitt hadde fått nok.

Likevel… ble dette sammenbruddet vendepunktet.

Høsten 2017 var jeg så heldig å få plass på Friskstiftelsen i Elverum — et sted der jeg endelig kunne begynne å jobbe med traumene mine.
Det var mitt første møte med mennesker som virkelig forsto meg — ikke bare symptomene,

men historien bak.

I løpet av oppholdet forsto jeg noe jeg hadde fortrengt lenge:
ekteskapet mitt var over.

Jeg kunne ikke lenger leve med en mann som ikke evnet å forstå meg eller gi meg det jeg trengte.
Følelsene mine for ham hadde endret seg — jeg følte ikke lenger den typen kjærlighet du føler for noen

du ønsker å dele livet med.
Vi hadde blitt mer som partnere som samarbeidet om barna — og det var alt.

Jeg flyttet ut i noen måneder, og vi bestemte oss for å prøve igjen, så jeg flyttet hjem.
Vi levde sammen fra juli til mars — men det fungerte ikke.
I slutten av mars 2019 flyttet jeg ut for godt.

Høsten 2018, på Hernes Institutt under arbeidsrehabilitering,

ble jeg introdusert for yoga — virkelig introdusert.
Ikke som trening, men som en inngang til kroppen, pusten, nervesystemet og en myk sannhet

jeg hadde løpt fra hele livet.
Yoga rørte noe dypt i meg, men det var ikke da jeg forsto veien min.
Den innsikten kom først senere.

I 2020 kjøpte jeg hus — MITT hus.
Jeg hadde flyttet hjemmefra som 17-åring og gått rett inn i et forhold, deretter bodd et halvt år hos mamma og pappa, så to år i Oslo, og så rett inn i et nytt samboerskap med min eksmann.
Jeg hadde aldri bodd alene som voksen — ikke før nå.

I rundt seks måneder brukte jeg hver ledige stund på å pusse opp og gjøre huset til mitt.
Og en kveld i september 2020, da jeg satt i godstolen min med nyvasket hus og varme høstfarger rundt meg, kjente jeg en ro jeg aldri før hadde kjent.
Et øyeblikk jeg aldri vil glemme.

Sommeren 2024 oppdaget jeg Krystallengelen i Hamar og kjøpte mine første krystaller.
Og den 2. september 2024, da jeg meldte meg på YTT200 Hatha & Yin-studiet, skjedde det noe.

For første gang ble hviskingen tydelig:

«Du er ment for noe annet.»

Fra det øyeblikket begynte den virkelige healingen —
sakte, smertefull, ærlig og dypt transformerende.

Jeg fant meditasjon, spiritualitet, krystaller, energiarbeid, astrologi og min dype intuitive natur.
Jeg fant motet til å snakke høyt om det som hadde skjedd med meg.
Jeg fant stemmen min igjen.
Jeg fant en styrke jeg ikke visste at jeg hadde.

I 2024 og 2025 ble flere lag revet bort — jeg mistet hjemmet mitt til Statens Vegvesen, sa farvel til min elskede hund Theo, fikk nye diagnoser og forlot jobben min for godt.

Men denne gangen falt jeg ikke.
Denne gangen reiste jeg meg.

Jeg begynte å bygge noe nytt — noe som virkelig er mitt:

✨ Destiny of Eternal Love
✨ Min spirituelle vei
✨ Nettsiden min
✨ Min kreative kraft
✨ Min stemme
✨ Min hensikt

Astrolog Nina Skjemstad sa til meg i 2025 at jeg er kreativ — dypt, naturlig og spirituelt kreativ — og at jeg må bruke gavene mine.
Den setningen tente en gnist i meg.

Jeg begynte å samle krystaller.
Jeg kjente et kall mot healing.
Jeg så muligheten til å dele historien min, visdommen min, intuisjonen min og reisen min med andre.
Jeg begynte å bygge nettsiden min.
Jeg begynte å drømme igjen.

I dag står jeg her — ikke som jenta som ikke kjente sin egen verdi, men som kvinnen som valgte seg selv.

Jeg er Destiny ikke fordi livet var enkelt, men fordi jeg nektet å knekke.

Oppdraget mitt er enkelt:

Å forvandle alt jeg har båret
til healing, klarhet, veiledning og kjærlighet —
for meg selv, barna mine
og alle som kjenner seg trukket mot energien min.

Dette er min reise.
Dette er min sannhet.
Dette er min Destiny.