Rishikesh – The Birthplace of Yoga

Less Than Four Weeks Until Departure – A Journey Inward

There are less than four weeks left until departure. On Saturday, February 28, I will set my course for India, and I will return home on Friday, March 27.

I’m holding a mix of emotions.

Anticipation. Calm. Excitement. And an honest uncertainty.

Anticipation—because I hope to grow in yoga. To understand more, to develop my practice,

and to truly land in it.

Calm—because I’ve taken the time to listen inward,

and I know this is the right choice for me.

Excitement—because I’m traveling alone to a completely different part of the world,

a culture I’ve never experienced before.

And uncertainty—especially around language. I understand English well, both spoken and written, but expressing myself precisely, with nuance, and exactly as I wish in every situation can still feel challenging.

Still, this is not only a journey outward into the world. It is also a journey inward.

I’m quite certain these weeks will do something to me—

perhaps more than I fully understand right now.

I believe I’ll return with a different perspective on many things.

It Wasn’t a Straight Line — But Many Detours

The path here hasn’t been straightforward.

Originally, I was meant to attend a 10-day yoga retreat in Goa, in the south of India, through Wirkola Yoga & Healing. The trip was booked in early 2025. Rising tensions between India and Pakistan made me uneasy, and I chose to cancel the entire journey. In hindsight, I know there would have been no real danger traveling to Goa, but at the time it felt right to cancel.

My gut feeling was very clear: no—you’re not going to Goa.

I rebooked my flights and decided to travel to Bali instead. That trip was planned for September–October, but it too was canceled—during the very same week I was meant to leave—due to flooding, unrest, and general uncertainty.

Once again, my body and intuition said no.

And then India began to call more strongly.

I rebooked my ticket for a second time and planned a new journey—this time to Rishikesh,

known as the birthplace of yoga.

This time, everything feels right.

As if something in me has known the way all along,

patiently waiting for me to make the right choice.

There is a quiet inside me now. Not empty—but calm.

As if my soul has settled, knowing that I’m on my way to where I’m meant to be.

Why Triguna Yoga?

My choice fell on Triguna Yoga.

Before deciding, I reached out to Kimhye at the Norwegian school The Shala Yoga & Mindfulness, where I was already enrolled in the online program Online YTT200 Hatha & Yin.

Kimhye approved the school in India and confirmed that all my practice at Triguna would be fully recognized. That was important to me.

This choice feels safe.Serious.Mature.

I wasn’t searching for “the most spiritual” or the most extreme experience.

I was looking for what feels right for me.

More Than a Yoga Education

This is not just an education.

It’s a journey of inner development.

I’m challenging myself on many levels:

The journey itself—everything that had to be arranged in advance:

vaccinations, visa, hotels, taxis, trains.

Traveling alone to a foreign country.

Language—even though I understand English well, speaking fluently and finding the right words for deep conversations can be challenging.

Culture—showing respect through how I dress and behave.

And sharing a room—four people in one room—which may be especially challenging for me,

as I have a strong need for solitude and value alone time deeply.

This is about meeting discomfort.

But without pushing myself beyond my own boundaries.

Taking Care of Myself — Conscious Choices

I’ve made several choices to give myself the best possible conditions.

I’ll travel by train from Alvdal to Gardermoen, round trip.

I’ve added extra travel days to reduce stress.

I’ll stay at a hotel near the airport in Delhi, both upon arrival and before returning home.

I’ve chosen taxis instead of domestic flights.

And I’ll stay an extra day at Triguna after the program ends.

My intention is clear:

Not to push through at all costs.

But to create safety for myself.

To give my body space to come along.

Why I’m Really Going

I’m going to learn yoga from the best.

The online program at The Shala is solid and well-structured, but I miss something essential:

A physical teacher in the same room.

Hands that can adjust.

Presence.

The body learns differently than the mind.

What I’m Curious About — And Honest About

I’m curious about the food. Vegetarian meals will be served, and I have food sensitivities that make me react to many raw fruits and vegetables—though cooked food works well for me. At the same time, I live low-carb and keto.

How will my body respond?

I want to meet this with curiosity, not control.

I’m also honest about my health.

Fatigue. Fibromyalgia. Asthma. RLS—especially challenging during long flights.

I’m deeply curious about how this journey will affect me, both mentally and physically.

Will I change as a person?

Coming Home to Myself

This journey isn’t about becoming “more spiritual".

t’s not about performance.

It’s about presence.

Honesty.

And meeting myself exactly where I am.

I’m not traveling to become someone else.

I’m traveling to find myself.

In my next blog post, I’ll share more about the place I’m going to—Rishikesh, Triguna Yoga, and how daily life there is structured.

Once I’m there, I know the days will be full, and I want to be present with what’s happening. That means the blog will likely be quiet while I’m in India. Instead, I’ll share small glimpses along the way—images and short reflections—mostly on Instagram.

A longer and more reflective blog post will come once I’m back home, after the journey has had time to settle.

Destiny 💫

---

Rishikesh – yogaens vugge

Under fire uker til avreise – en reise innover

Det er under fire uker til avreise nå. Lørdag 28. februar setter jeg kursen mot India,

og jeg kommer hjem igjen fredag 27. mars.

Jeg kjenner på en sammensatt følelse. Forventning. Ro. Spenning. Og en ærlig usikkerhet.

Forventning – fordi jeg håper å bli god i yoga. Å forstå mer, mestre mer,

og virkelig lande i praksisen. 

Ro – fordi jeg har kjent etter og vet at dette er et riktig valg for meg. 

Spenning – fordi jeg reiser alene til en helt annen del av verden,

en kultur jeg aldri har vært i før. 

Usikkerhet – særlig knyttet til språket. Jeg forstår engelsk godt, både muntlig og skriftlig, men det å uttrykke meg presist, nyansert og slik jeg egentlig ønsker i alle situasjoner, kan være utfordrende.

Dette er likevel ikke bare en reise ut i verden. 

Det er også en indre reise.

Jeg er ganske overbevist om at disse ukene vil gjøre noe med meg –

kanskje mer enn jeg helt forstår nå.

Jeg tror jeg vil tenke annerledes om mange ting etter denne reisen.

Det var ikke én rett linje – men mange omveier

Veien hit har ikke vært rett frem.

I utgangspunktet skulle jeg på et 10 dagers yoga retreat i Goa, sør i India, via Wirkola Yoga & Healing. Turen ble bestilt i begynnelsen av 2025. Urolighetene mellom India og Pakistan skremte meg, og førte til at jeg valgte å avbestille hele turen. I ettertid vet jeg at det ikke ville vært noen reell fare å reise til Goa, men den gangen føltes det riktig å avbestille reisen.

Magefølelsen min sa rett og slett nei – du skal ikke til Goa.

Jeg booket om flybillettene og bestemte meg for å reise til Bali i stedet. En reise som var planlagt for september–oktober, men som også ble avlyst – samme uke som jeg skulle reist – på grunn av flom, uro og generell usikkerhet.

Kroppen og intuisjonen sa nok en gang nei.

Og så begynte India å rope høyere.

Jeg booket om billetten for andre gang og bestilte en ny reise – denne gangen til Rishikesh,

kjent som “yogaens vugge”.

Denne gangen føles alt riktig.

Som om noe i meg har visst veien lenge, og bare ventet på at jeg skulle ta det rette valget.

Nå er det stille der inne. Ikke tomt – men rolig.

Som om sjelen har falt til ro i vissheten om at jeg er på vei dit jeg skal.

Hvorfor Triguna Yoga?

Valget falt på Triguna Yoga.

Før jeg bestemte meg, tok jeg kontakt med Kimhye ved den norske skolen The Shala Yoga & Mindfulness, hvor jeg allerede var i gang med nettstudiet Online YTT200 Hatha & Yin.

Kimhye gikk god for skolen i India og bekreftet at jeg ville få godkjent all praksis fra Triguna.

Det var viktig for meg.

Dette er et valg som kjennes trygt. Seriøst. Modent.

Jeg har ikke vært ute etter “det mest spirituelle”, eller det mest ekstreme. 

Jeg har lett etter det som føles riktig for meg.

Mer enn en yoga utdanning

Dette er ikke bare en utdanning. Det er en reise for indre utvikling.

Jeg utfordrer meg selv på mange plan:

Selve reisen – alt som må ordnes på forhånd: vaksiner, visum, hoteller, taxi og tog. 

Det å reise alene til et fremmed land. 

Språket – selv om jeg forstår engelsk godt, er det muntlige en utfordring. Å finne de riktige ordene og kunne ha dype, flytende samtaler. 

Kulturen – å vise respekt, blant annet gjennom hvordan man kler seg og oppfører seg. 

Og det å dele rom – firemannsrom – som kan bli spesielt utfordrende for meg, fordi jeg har et stort behov for alenetid og verdsetter den høyt.

Dette handler om å stå i det som er ukomfortabelt. 

Men uten å presse meg forbi egne grenser.

Å ta vare på meg selv – bevisste valg

Jeg har gjort flere valg for å gi meg selv best mulig forutsetninger.

Jeg reiser med tog fra Alvdal til Gardermoen, tur/retur. 

Jeg har lagt inn ekstra reisedøgn for å redusere stress. 

Jeg overnatter på hotell ved flyplassen i Delhi, både ved ankomst og før hjemreise. 

Jeg har valgt taxi fremfor innenriksfly. 

Og jeg blir et ekstra døgn på Triguna etter at studiet er avsluttet.

Intensjonen er klar: 

Ikke å bite tennene sammen. 

Men å skape trygghet rundt meg selv.

Å gi kroppen rom til å være med.

Hvorfor jeg reiser – egentlig

Jeg reiser for å lære yoga fra de beste.

Nettstudiet hos The Shala er solid og gjennomarbeidet, men jeg savner noe vesentlig: 

En fysisk lærer i samme rom. Hender som kan justere. Tilstedeværelse.

Kroppen lærer annerledes enn hodet.

Det jeg er spent på – og ærlig om

Jeg er spent på kostholdet. Det serveres vegetarisk mat, og jeg har matallergier som gjør at jeg reagerer på mye rå frukt og grønnsaker – men det går fint når maten er varmebehandlet.

Samtidig lever jeg med lavkarbo og keto.

Hvordan vil kroppen reagere?

Jeg ønsker å møte dette med nysgjerrighet, ikke kontroll.

Jeg er også ærlig om helsen min. 

Fatigue. Fibromyalgi. Astma. RLS – særlig utfordrende på lange flyreiser.

Jeg er veldig spent på hvordan denne reisen vil påvirke meg, både mentalt og fysisk. 

Vil jeg forandre meg som person?

Å komme hjem i meg selv

Denne reisen handler ikke om å bli “mer spirituell”. 

Ikke om å prestere.

Den handler om tilstedeværelse.

 Ærlighet. 

Og om å møte meg selv der jeg er.

Jeg reiser ikke for å bli en annen. 

Jeg reiser for å finne meg selv.

I neste blogginnlegg vil jeg dele mer om stedet jeg skal til – Rishikesh, Triguna Yoga og hvordan hverdagen der er lagt opp.

Når jeg først er der, vet jeg at dagene vil være fulle, og jeg ønsker å være til stede i det som skjer. Det betyr at bloggen trolig vil være stille mens jeg er i India. I stedet vil jeg dele glimt underveis – bilder og korte tekster – særlig på Instagram.

Et lengre og mer reflektert blogginnlegg vil komme når jeg er hjemme igjen, og reisen har fått lande.

Destiny 💫