The People Who Carry Us

Over the past few days, I’ve been thinking a lot about the people in my life.

Family. Friends. Relationships. Love.

On Saturday, I’m traveling to India, which means I’ll be away from my children for four weeks. My two oldest are adults and have moved out, but my youngest is only ten years old.

Those of you who have followed me and read previous blog posts know that I’ve been away from my children before — back then for 12 and 10 weeks. My youngest was only 2.5 years old the first time, but I was home on weekends. At that time, I didn’t really think about how being away from them for longer periods might affect them. They were at home with their father, and I felt confident they were safe and well cared for — which they were.

I think many parents recognize the same questions:

How does it affect our children when we’re away for longer periods of time?

Do they feel abandoned?

The truth is, I don’t know.

But I don’t believe children need perfect parents.

They need secure parents.

Parents who show them that it’s okay to follow dreams.

Parents who truly live.

I hope — and believe — that one of the most important things I can give my children is not that I’m

always physically present, but that they know I will always be there for them. Even if I’m on the other side of the world, I’m still their mom.

That it’s possible to grow. To learn. To explore the world.

And at the same time, they feel safe knowing that I always come home.

On Sunday, I changed my profile photo on Facebook.

Later that day, I realized it had automatically shown up as an update — something I had completely forgotten 😅

There were a few comments there. Warm words. Love.

And so many people who clicked “like.”

It touched me more than I expected.

Being seen and appreciated is not something we can take for granted in today’s world.

But it means so much.

Not because we need validation to have value —but because we are human beings,

and we are created for connection.

This week, I’ve also been thinking about all the people in my life.

I’m lucky. I have many people who mean a lot to me ❤️And I believe most of them know it.

But there are also people who probably don’t.

Some I haven’t seen in a long time.

Some I’ve actually never met in person.

Still, they’ve left a mark.

They’ve helped me understand that the world is bigger than I once thought.

That life can be lived in different ways.

That it’s possible to think differently.

They’ve taught me one of the most important things I know:

There’s no point in living in the past.

And there’s no reason to constantly worry about the future.

Dreams matter — they give us hope.

But life happens now.

Breathe.

Listen.

Feel.

Taste.

Look around you.

See everything you’ve actually accomplished in life.

And be proud of yourself.

Don’t spend your energy on what you should have done differently.

Be grateful.

A small tip from me is to think about three things you’re grateful for before you fall asleep at night.

Think positive thoughts — and the positive will grow 💫

Sometimes the people around us carry us forward.

Other times, we carry them.

Often, it’s both at the same time.

And maybe that’s exactly what love is.

As I prepare for this journey, I also feel excitement.

I look forward to meeting new people in India —

people who will most likely have a meaningful impact on my life moving forward.

Because sometimes, the people we haven’t met yet are the ones who change us the most.

Destiny 💫

---

De menneskene som bærer oss

De siste dagene har jeg tenkt mye på alle menneskene jeg har i livet mitt.

Familie. Venner. Relasjoner. Kjærlighet.

På lørdag reiser jeg til India, og det betyr at jeg skal være borte fra barna mine i fire uker. De to eldste er voksne og har flyttet hjemmefra, men minstemann er bare ti år.

Dere som har fulgt meg og lest tidligere blogginnlegg vet at jeg har vært borte fra barna mine før — den gangen i henholdsvis 12 og 10 uker. Minstemann var bare 2,5 år første gangen, men jeg var hjemme i helgene. Den gangen tenkte jeg ikke så mye over hvordan det å være borte fra dem over lengre tid kunne påvirke dem. De var hjemme med pappaen sin, og jeg følte meg trygg på at de var ivaretatt — noe de også var.

Jeg tror mange foreldre kjenner på det samme:

Hvordan påvirker det barna våre når vi er borte fra dem over lengre tid?

Føler de seg forlatt?

Sannheten er at jeg ikke vet.

Men jeg tror ikke barn trenger perfekte foreldre.

De trenger trygge foreldre.

Foreldre som viser at det er lov å følge drømmer.

Foreldre som lever.

Jeg håper — og tror — at noe av det viktigste jeg kan gi barna mine ikke er at jeg alltid er fysisk til stede, men at de vet at jeg alltid vil stille opp for dem.

Selv om jeg er på den andre siden av jordkloden, vil jeg alltid være der for dem.

At det går an å vokse. Lære. Utforske verden.

Samtidig er de trygge på

at jeg alltid kommer hjem.

På søndag byttet jeg profilbilde på Facebook.

Senere på dagen oppdaget jeg at det selvfølgelig ble registrert som en oppdatering —

noe jeg helt hadde glemt 😅

Det lå noen kommentarer der. Varme ord. Kjærlighet.

Og ikke minst alle som trykket “liker”.

Det traff meg mer enn jeg hadde forventet.

Det å bli sett og verdsatt er ikke en selvfølge i dagens samfunn.

Men det betyr så mye.

Ikke fordi vi trenger bekreftelse for å ha verdi —men fordi vi mennesker er skapt for tilhørighet.

Denne uken har jeg også tenkt mye på alle menneskene i livet mitt.

Jeg er heldig. Jeg har mange mennesker som betyr mye for meg ❤️

Og jeg tror de fleste av dem vet det.

Men det finnes også mennesker som kanskje ikke vet det.

Noen har jeg ikke møtt på lenge.

Noen har jeg faktisk aldri møtt i virkeligheten.

Likevel har de satt spor.

De har fått meg til å forstå at verden er større enn jeg trodde.

At livet kan leves på flere måter.

At det går an å tenke annerledes.

De har lært meg noe av det viktigste jeg vet:

Det er ingen vits i å leve i fortiden.

Og det er ingen grunn til å hele tiden bekymre seg for fremtiden.

Drømmer er viktige — de gir håp.

Men livet skjer nå.

Pust.

Lytt.

Føl.

Smak.

Se deg rundt.

Se alt du faktisk har fått til i livet.

Og vær stolt av deg selv.

Ikke bruk energien på alt du burde ha gjort annerledes.

Vær takknemlig.

Et lite tips fra meg er å tenke på tre ting du er takknemlig for før du sovner om kvelden.

Tenk positive tanker — og det positive vil gro 💫

Noen ganger er det menneskene rundt oss som bærer oss fremover.

Andre ganger er det vi som bærer dem.

Ofte er det begge deler samtidig.

Og kanskje er det akkurat det som er kjærlighet.

Mens jeg forbereder meg på denne reisen, kjenner jeg også på en stor forventning.

Jeg ser frem til å møte nye mennesker i India —

mennesker som mest sannsynlig vil få en betydningsfull plass i livet mitt videre.

For noen ganger er det nettopp menneskene vi ennå ikke har møtt,

som kommer til å forandre oss mest.

Destiny 💫